WelshSpringer Spaniel

Opprinnelse:

Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer. I tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Denne spanielvarianten regnes å ha sitt opphav i Wales, derav navnet. Rasen ble offisielt anerkjent i 1902. Dette skjedde samtidig med at dens noe større fetter, engelsk springer spaniel, ble anerkjent som egen rase.

Rasetrekk:

Welsh springer spaniel er en mellomstor hund. Den er ca. 45-48 cm høy og veier ca. 16-22 kg. Den har velutviklet kropp og kraftfull beinstamme. Det skal være en moderat og sunt bygget hund, stram og muskelsatt og uten overdrivelser. Den skal ha værbestandig og silkeaktig pels med lett beheng på bein og under buken. I motsetning til de andre spanielrasene trimmer man tradisjonelt behenget på ørene slik at disse fremstår som korte og glatte. Rasen finnes kun i én fargevariant, nemlig dyp rød og hvit. Denne fargen skiller den fra andre spanielraser og er dens fremste kjennetegn. Rødfargen skal være så dyp som mulig, men det regnes ikke som noen stor feil om fargen er lysere. Foredelingen av tegninger har ingen betydning.

Temperament:

Rasetypisk: Vennlig, åpen, glad, aktiv og livlig. Har ikke spesielt høyt mot og er ikke en hund for den som trenger en tøff vakthund. Det er en meget sosial hund som liker å være familiens midtpunkt, og som ikke egner seg til å være mye alene. Stort sett meget sosial med andre hunder.

Svakhet:

En del individer kan ha lav terskel for stress, og kan fremstå som masete/pipete. Kraftig separasjonsangst har forekommet.
Enkelte veike og redde individer har også forekommet, men da gjerne hos unghunder. Aggresjon er meget sjelden.

Sunnhet:

Individer som brukes i avl, blir rutinemessig undersøkt for hofteleddsdysplasi (HD) og blir øyenlyst. HD har middels utbredelse, men hemmer svært sjelden individenes livsutfoldelse. Ulike øyensykdommer som glaukom og katarakt finnes på rasen, men øyensykdommer liten utbredelse.

Hvem passer rasen for:

Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et sosialt familiemedlem.  Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet, og har vist seg som en god agilityhund og sporhund. Enkelte individer har også startet på jaktanleggsprøve og har vært i bruk i praktisk jakt. I likhet med andre spaniels krever den ukentlig pelsstell. Rasen har normalt mindre beheng enn engelsk springer. Den bør trimmes 4-6 ganger i året, mer om man ønsker å delta på utstilling.

Historie i Norge:

Welsh springer spaniel ankom Norge helt på slutten av 1960-tallet. Rasen hadde imidlertid svært liten utbredelse til ut på 80-tallet, men parallelt med at engelsk springer spaniel ble en mer kjent rase i landet vokste også interessen for welshen. Siden 80-tallet har det vært drevet regelmessig oppdrett av rasen i Norge, men den har aldri blitt spesielt stor. 

Utbredelse:

Antall valper som registreres hvert år ligger i Norge ligger stabilt på mellom 40 og 80. I vårt naboland og i rasens hjemland Storbritannia er rasen mer populær. Det skal dermed ikke være veldig vanskelig å få tak i en valp av denne rasen, men ønsker man å kjøpe av en norsk oppdretter, kan det være man må belage seg på noen måneders ventetid.