Grunnferdighetene er viktige byggeklosser

Å “bare” være familiehund er faktisk den viktigste og mest krevende oppgave en hund kan ha – uansett rase!
De fleste ønsker seg en hund som ikke drar i båndet på tur, som kommer med en gang på innkalling og som oppfører seg fint i ulike miljøer og kan omgås både barn og voksne, hunder og andre dyr. Realiteten er at selv om mange egenskaper er medfødt så må man må lære hunden hvordan vi vil at den skal oppføre seg. Nederst på denne siden finner du en liste over grunnferdigheter - og hvordan de læres inn.

De spanielrasene som tilhører Norsk Spaniel Klub tilhører gruppe 8, apporterende hunder, og alle rasene i denne gruppen er jakthunder.  Med unntak av vannspanielen som er en ren vannapportør, så skal en spaniel både finne viltet, støte det innenfor skuddhold og bære viltet tilbake til jegeren, uansett om det faller på land eller i vann.

Rasetypiske, medfødte bruksegenskaper hos spanielrasene:

Søkslyst/jaktlyst – vilje til å gjennomsøke terrenget i godt fart i et sikk-sakk mønster foran fører. Selv om søkslysta er medfødt og en spaniel stort sett holder seg i nærheten av sin eier, så må hunden videreutvikle søksmønster og lære seg å søke innenfor skuddhold (ca. 30 m).

Apportlyst – en spaniel skal ha en medfødt myk munn slik at den kan og vil hente vilt som skytes uten å skade det. Avlevering må læres og mange må venne seg til å apportere ulike viltslag.

Samarbeidsvilje – en spaniel skal være lettdressert og være villig til å høre på førers kommandoer. Det betyr ikke at de er ferdig innlært når de hentes hos oppdretter 8 uker gamle. Alle hunder bør trenes med positiv forsterkning, og de må også lære seg hva som er lov, og ikke lov. 

Skuddfast – en skuddfast hund er ikke skuddredd. Men tilvenning til skudd bør uansett gjøres gradvis for å unngå at hunden blir skremt.

Vannpasjon og svømmeteknikk - en rasetypisk spaniel elsker vann. De skal være villige til å gå i vannet og kunne svømme med god teknikk.

Tilgjengelig - er det motsatte av å være reservert og sky. De fleste av spanielrasene er åpne og glad i alle mennesker. Noen av spanielrasene og spesielt unge hunder, kan være litt mer reservert. Se rasebeskrivelsene.

Det er de rasetypiske jaktegenskapene som gjør spanielen til en så fin familiehund og allsidig brukshund.

Det er derfor viktig å ta vare på rasetypiske jaktegenskaper for å beholde spanielen som en livlig, glad, omgjengelig, lettdressert og morsom familiehund.

Oppførsel og gemytt:
Hvordan hunden oppfører seg i hverdagen og på prøve er en kombinasjon av flere faktorer som arv  – miljø – erfaringer.
Oppdretter har ansvar for valg av gener, preging, sosialisering, tidlig miljøtrening og riktig stimulering. Valpekjøper har ansvar for videre sosialisering, miljøtrening og innlæring. Det  er viktig med god ballanse mellom krav, ros og belønning, mellom ro og aktivitet og at all trening og mosjon tilpasses valpens alder og utvikling.

Husk at hunder er flokkdyr og trives best når de får være med flokken (familien) sin. Det å være alene er noe den gradvis må lære seg over tid. Husk: En hund kan endre oppførsel på grunn av sykdom eller en traumatiske opplevelse.

Daglige arbeidsoppgaver gjør familiehunden fornøyd
Det er bevist at hunder som både får fysisk mosjon og hjernetrim tilpasset alderen, er mye mer harmoniske og har mindre problemer i hverdagen, enn hunder som utelukkende blir mosjonert. Hjernetrim er å lære seg nye triks eller oppgaver eller å få bruke luktesansen til søke eller gå spor.

I steden for å kaste ball til hunden din, som fort gjør den stresset, kan du med fordel lære den å søke etter en gjemt ball (nesearbeid) og lære den å levere ballen til deg.

Du skal lære valpen ulike ting - men ikke overstimuler valpen din!
Alt med måte, sier ordtaket. Det gjelder også stimulering, trening og mosjon av valper. Kjører du på med alt for MYE mosjon og aktivitet når valpen ennå er liten, slik som hyppig, fri lek med andre hunder, mye tur i bånd der valpen kun bruker beina, ikke hodet og stressende aktivitet som mye ball-kasting, får du lett en overstimulert, urolig og stresset hund. Målet er å få en hund som slapper av når du vil slappe av og som er aktiv når du vil at den skal være aktiv.

Husk at valpen er ferdig utvokst, mentalt og fysisk først når den er ca. 2 år gammel. Ha fokus på de viktigste tingene som innkalling og kontakt når valpen er liten og tren kun et par minutter om gangen. Det beste for en valp og unghund er å få gå løs i skogen. Det skal ikke så stort område til, men det å måtte bruke alle musklene i kroppen i et ujevnt terreng styrker muskler og koordinæringsevne. Først når valpen er rundt 6 måneder gammel kan være med på litt lengre turer. Når den er ett år gammel kan den være med på det meste, inkludert kortere sykkelturer. 2 år gammel kan den bære kløv og trekke så mye den bare vil i sele.

Å trene på å holde kontakten med eier er lurt dersom man har en lykkelig, sosial spanielvalp som vil hilse på alt og alle.

Vi anbefaler alle som skal trene sin spaniel til å bruke trening med positiv forsterkning.
Dette betyr at du roser og belønner når hunden gjør det du vil at den skal gjøre. Treningsmetoder bygget på straff egner seg dårlig dersom du ønsker en glad og lykkelig spaniel.

Sett noen grenser tidlig
Samtidig er det viktig å sette noen klare grenser fra valpen er liten. Å sette grenser betyr ikke at du skal være streng eller voldelig. Du må bare være konsekvent, døv for protester og selv beholde roen til hunden gir opp. Ting som enhver spaniel MÅ lære seg er å være rolig på bordet når pelsen stelles. Her gjelder det å være bestemt og konsekvent, og belønne når hunden kapitulerer. Den feilen mange gjør er at de småroser og belønner hunden når den er urolig på bordet, mens de utnytter det at hunden endelig er stille til å gre pelsen. Så grer de til hunden igjen blir urolig og så slutter de. Men hva lærer hunden da? Jo, at det lønner seg å være urolig og protestere, for da slipper den ned igjen.

Ikke lær valpen din å dra i båndet
Et annet vanlig spanielproblem er at hunden drar i båndet. Hundens nysjerrighet og jaktlyst gjør at den vil gå foran deg og gjerne snuse. Veldig fort blir det slik at hunden din drar deg rundt på tur. Også her gjelder det å være bestemt og konsekvent. Ikke la hunden din få dra seg frem til ting den vil undersøke, men la den forstå at det er du som bestemmer farten og retningen. Belønn den OFTE når den IKKE drar - vent til hunden slutter å dra og beveger seg litt i din retning. DET belønner du og belønn OFTE den første tiden. Ofte er dette lettere sagt enn gjort – men husk at det er mens valpen er liten at gode vaner etableres.

Tren gjerne sammen med andre og tren gjerne mot et mål
Det gjør at du kan få hjelp underveis i treningen før problemadferd er etablert og at du lettere klare deg selv til å trene noen minutter hver eneste dag. Meld deg gjerne på et valpekurs. Rallylydighet er en fin sport å starte med, det samme er spor og det å lære hunden å apportere (levere ting til deg) er også veldig nyttig.