Vurderer du å kjøpe spaniel?
Har du vansker med å bestemme deg for hvilken av de 8 spanielrasene du skal velge?
Her er litt fakta og noen tanker som kanskje kan hjelpe deg til å gjøre et valg som er riktig for deg.
Irsk vannspaniel Engelsk springer Welsh springer Field Clumber Sussex Cocker Amerikansk cocker
| Valpeformidlingen | Oppdretterlisten | Avlsretningslinjer |
Litt historie
Det er lurt å kjenne til historien bak den rasen man velger. Grunnen til dette er at opprinnelig bruk av rasen gjenspeiler seg ofte i hvordan rasen ser ut og oppfører seg i dag.
I dag er mange spaniels ofte rene selskaps- og familiehunder, men alle spaniels tilhørende Norsk Spaniel Klub er jakthunder. De tilhører gruppe 8 som er gruppen for støtende og apporterende hunder. Spaniels har en lang historie og kan spores tilbake til 1400-tallet og de ble brukt på jakt lenge før skytevåpen kom i bruk. Selv om de fleste spanielrasene har britiske opprinnelse så tyder navnet spaniels på at forfedrene deres kom fra Spania. De hundene som ble brukt på land ble kalt landspaniels, mens de som mest ble brukt til å støte og apportere fugler i våtmarksområder ble kalt vannspaniels. Av de som jaktet på land var det noen som tok stand; de stoppet opp og begynte å krype fremover når de fikk lukta av fugl i nesa. Disse hundene ble brukt sammen med store nett og de ble kalt for setting spaniels. Disse hundene med standinstinkter ble videreutviklet til settere som tilhører gruppe 7 stående fuglehunder. Andre landspaniels løp raskt mot viltet og skremte det slik at det fløy opp eller løp avgårde. Disse hundene ble brukt sammen med dresserte falker og ble kalt springing spaniels som ble til springer spaniels eller field spaniel. Noen av hundene var mindre og egnet seg spesielt godt til jakt i tett terreng etter rugde, eller woodcock, som fuglen heter på engelsk. De ble til cocking eller cocker spaniels. Det fantest ulike lokale spanielvarianter som senere ble til egne raser. Spaniels fra Sussex, Clumber Park og Wales ble til sussex spaniels, clumber spaniels og welsh springer spaniel. Før 1900 var det vanlig å mikse flere raser, f.eks. cocker og field spaniel, og etterpå registrere valpene som ble født i ett og samme kull som ulike raser, alt etter utseende og vekt.
På slutten av 1800-tallet forstår man mer om hvordan egenskaper blir nedarvet og man startet arbeidet med å etablere stambøker og rasebeskrivelser (standarder). Man starter å arrangere utstillinger og jaktprøver. Tidlig på 1900-tallet har de fleste spanielrasene fått egne rasebeskrivelser og det blir mindre og mindre vanlig å krysse inn andre raser. En spanielrase er yngre enn de andre og har USA som opprinnelsesland. Det er amerikansk cocker spaniel som først ble godkjent som egen rase i USA i 1946 og så sent som i 1970 ble rasen anerkjent av Storbritannia. Rasen utviklet seg fra cocker spaniels som ble eksportert fra England til USA.
Utstillinger og jaktprøver begynner å bli en populær aktivitet og man starter å avle hunder best mulig egnet for anten utstillingsringen eller jaktprøver. Rasene cocker spaniel og engelsk springer spaniel deles begge i to separate linjer og etter 2. verdenskrig ser man sjeldnere og sjeldnere at de to linjene krysses med hverandre. Etter 1940 finnes det ingen spaniels i Storbritannia som har oppnådd championat både i utstillingsringen og på jaktprøver.
Her kan du lese mer om rasene tilhørende Norsk Spaniel Klub
Gemyttet på spaniels i dag
I det moderne samfunnet er det svært viktig å ha mentalt stabile hunder som takler fremmede mennesker og andre dyr. Alle rasetypiske spaniels skal i henhold til rasestandarden være utpreget vennlige. De knytter seg tett til sin familie og holder seg i nærheten av flokken sin, slik en støtende spaniel må gjøre dersom den skal fungere på jakt. De er lettdresserte, de apporterer gjerne og de skal være glade i vann.
Gemytt eller mentalitet er for en stor del arvelig. Er far og mor trivelige, rasetypiske hunder når det gjelder gemytt, så er det stor sjanse for at også valpene blir slik. Et godt råd er å kjøpe valp etter foreldredyr som kan dokumentere at de fungerer slik en spaniel skal og bør på utstillinger og/eller på prøver. Det er vanskelig for eier selv å være objektiv når man snakker om hundens gemytt og bruksegenskaper. Dette er en av grunnene at at du alltid bør hilse på mor til valpene. Samtidig får du også hilst på oppdretter. Får du hilst også på far til valpene er dette flott, men det er ofte vanskelig å få til. Noen uker før fødsel og etter at valpene har blitt 3-4 uker skal tispa være vennlig mot besøkende. Er tispa engstelig, nervøs, redd eller aggressiv bør du kjøpe valp et annet sted. Gemytt påvirkes også av miljø, slik at valpens oppvekst fra nyfødt til voksen, både hos oppdretter og hos deg, vil være med å påvirke hvordan valpen blir som voksen. Er utgangspunktet dårlig er det vanskelig å få et godt sluttresultat uansett hva du som ny eier gjør. Valper eldre enn 12 uker som er dårlig sosialisert på mennesker, blir ofte reserverte også som voksne.
Det finnes rasetypiske variasjoner i gemytt som uttrykkes i rasebeskrivelsen. Små nyanser i ordlyden kan gi deg en pekepinn om hvordan man ønsker at rasen skal være. Husk bare at det kan være stor forskjell fra hvordan idealhunden beskrives i rasebeskrivelsen til hvordan den aktuelle hunden er!
Dette sier rasestandardene om gemyttet til de ulike spanielrasene:
Amerikansk cocker spaniel: Bygget for betydelig fart kombinert med stor utholdenhet. Fremfor alt en fri og glad, sunn og helt igjennom velbalansert hund som i aksjon viser stor arbeidslyst.
Cocker spaniel: Livlig av natur med hale som alltid logrer. Har typiske rastløse bevegelser, spesielt når den følger et spor. Går fryktløs gjennom alle hindringer. Mild og hengiven, og full av overstrømmende livsglede.
Engelsk springer spaniel: Sterk, glad og aktiv. Vennlig, glad, medgjørlig. Skyhet eller aggresjon meget uønsket.
Welsh springer spaniel: Rask og aktiv i bevegelse, fremviser mye energi og driv. Sterk, glad og meget aktiv. Gladlynt, skal ikke vise aggressivitet eller nervøsitet.
Field spaniel: Usedvanlig rolig, aktiv, følsom, uavhengig.
Clumber spaniel: Det er en svært kraftig hund hvis arbeidstempo er roligere enn hos de øvrige spaniels. Stoisk, vennlig, meget intelligent med en besluttsomhet som fremhever dens naturlige evner. Arbeider uten å gi lyd. Utmerket nese. Stødig, pålitelig, vennlig og verdig, mer avmålt enn andre spaniels, uten tendens til aggressivitet.
Sussex spaniel: Aktiv, energisk hund. Arbeidsvillig, gir lyd ved arbeid i tett vegetasjon. Vennlig, aggressivitet meget uønsket.
Irsk vannspaniel: Stolt, kombinerer stor intelligens og utholdenhet med pågangsmot, meget utholdende og lojal. Utmerket familiehund med humoristisk sans, mistroisk overfor fremmede.
Aktivitetsnivå og jaktegenskaper
Alle spaniels er jakthunder. En støtende fuglehund skal gjennomsøke terrenget for å støte/skremme opp viltet. Det er spanielens jaktlige egenskaper som gjør den til slik en fin familiehund, sporty turkompis og allsidig brukshund. Men det finnes store forskjeller mellom raser, linjer og individer på hvor raskt hundene søker i skogen og hvilket aktivitetsnivå de har i hverdagen. Det finnes en spaniel som passer de fleste; fra turboen som blir med på alt og alltid til den mer sedate typen som tar livet mer med ro. Det er forskjell på aktivitetsnivået og arbeidskapasiteten til en hund fra rene jaktlinjer (kalles også for working) og en hund fra andre linjer. Det kan også være stor forskjell på hunder fra en og samme linje og fra ett og samme kull. Aktivitetsnivå og arbeidslyst er arvelig og valpen blir som regel ganske lik sine foreldre. I tillegg kommer miljøpåvirkningen fra deg som eier.
Før du velger rase og linjer bør du vurdere hvor stor arbeidslyst og aktivitetsnivå du trenger og i hvor mange dager i året du trenger en super jakt og brukshund fremfor en litt roligere utgave. For en vanlig familie som bruker hunden på jakt noen få dager om høsten og der hunden er familiehund resten av året, er en vanlig spaniel, ikke en working, trolig det tryggeste valget. Hunder som er avlet for maks arbeidskapasitet er alltid klar for arbeid og kan nesten virke utrettelige.
StørrelseStørrelse har noe å si for hverdagen med hunden din. Alle spanielrasene er mer enn store nok og utholdende nok til å være med på de lengste turene. Ofte er en mindre men lettere hund vel så utholdende som en større, tyngre hund. Skal hunden virkelig kunne gjøre nytte for seg med kløv på ryggen eller fremfor en pulk bør den være ca. 50 cm høy og ikke være for tung. Til snørekjøring er hundens motor viktigere enn fysisk størrelse. Dette vil du også merke når det gjelder å gå med hunden i bånd. det er utrolige krefter selv i en liten spaniel som ikke har lært seg å gå fint i bånd… En stor hund krever større plass i bilen og er tung å løfte opp på trimmebordet. En liten men meget aktiv hund spiser like mye eller mer enn en større, men roligere hund.
Clumber spaniel er den tyngste av alle spanielrasene og veier gjerne opp mot 35 kg. Irsk vannspaniel er den høyeste av spanielrasene med maks skulderhøyde for hanner på 59 cm. Engelsk springer spaniel er i snitt litt høyere og tyngre enn en welsh springer spaniel. Skulderhøyden er ca. 51 cm og vekta er 20-25 kg. Unntaket er jaktspringere som kan være små og lette. En sussex spaniel er like høy som en cocker i skulderhøyde, men veier like mye som en engelsk springer spaniel. En vanlig cocker er 13-14 kg og 38-41 cm høy, mens jaktcockeren ofte er mindre og betydelig lettere. I henhold til rasebeskrivelsene er den minste av alle spanielrasene den amerikanske cockeren som er litt lavere og lettere enn sin engelske slektning.
Alle spanielrasene krever en viss form for pelsstell. Clumber, sussex og field krever minst mens cocker spaniel fra vanlige linjer og amerikansk cocker spaniel krever mest. Det henger snøballer i spanielpelsen når det er kram nysnø og mye pels, spesielt på bein og poter, fører til at hunden drar skitt og kvister inn i huset. Pelskvalitet og pelsmengde kan variere mye fra linjer til linjer, så bruk litt tid å gjøre deg kjent med de ulike rasene og linjene. Som med andre egenskaper så er det slik at valpene blir trolig lik sine foreldre, men variasjoner i ett og samme kull finnes. Uansett rase må pelsen kammes regelmessig slik at pelsen holdes flokefri. Desto mer pels hunden har, desto mer tid må du bruke på å holde hunden flokefri. Regelmessig nedklipping med maskin skader hundens pelsstruktur og kan gi deg en svært ullen, matt og krevende pels på sikt. For å kunne stelle hundens pels må du enten investere i både tid og utstyr slik at du kan klippe din egen hund eller du må betale andre for å gjøre denne jobben. Fullt utstyr med klippemaskin, bord, vanlige sakser og kammer kommer på flere tusen kroner. Klipper du hunden selv sparer du penger og du vil alltid kunne ha en fin og velstelt hund.
Har du tid til valp?
Du må ha tid til både valpen og unghunden. En voksen hund kan klare å være alene hjemme en arbeidsdag dersom den gradvis vennes til dette, men dette tar tid. Det er en dårlig løsning å la yngre barn komme hjem til en valp med pirayatenner som har ligget på lading i mange timer, det er en dårlig løsning å få valp i sommerferien og så plutselig forlate den alene hjemme i mange timer når ferien er slutt og det er en dårlig løsning å stikke innom til valpen den halvtimen du har lunsj. Prøv å finne en løsning der valpen og unghunden ikke er lenger hjemme alene enn 3-4 timer om gangen. Å ta seg av en vilter valp og unghund er en krevende oppgave - men belønningen for at du gjør en god jobb i denne perioden får du i en velfungerende, voksen hund. Det er mange måter å løse dette på - vær kreativ!
Gjør deg kjent med klubbens avlsretningslinjer og NKK’s dogweb før du kjøper valp!Norsk Spaniel Klub har avlsretningslinjer som alle som ønsker å formidle sine valper gjennom klubbens valpeformidling må følge. Klubbens avlsretningslinjer er strengere enn kravene for regsitrering i NKK og kravene finner du her. Foreldredyrene til valpen du kjøper bør komme fra kull som tilfredsstiller klubbens retningslinjer. Norsk Kennel Klub (NKK) har krav til helseundersøkelser hos foreldredyr for at valpene skal kunne registreres hos dem. Dogweb er Norsk Kennel Klub’s database over alle registrerte hunder i Norge.Her kan du sjekke helseopplysninger hos far og mor, tidligere avkom og andre nære slektninger. Her kan du finne alle resultater på utstillinger og prøver. Her kan du finne graden av innavl på den aktuelle kombinasjonen og du kan se hvor mange avkom foreldrene har fra før. Dersom du er fersk valpekjøper/hundeeier er det lurt å få hjelp av en mer erfaren hundeeier som kan hjelpe deg med å logge seg inn på dogweb og finne resultater. Det er også lurt å gjøre seg kjent med RAS-kompendiene som mange av spanielrasene har. Her finner du en opplisting av kjente problemer i rasen som du kan sjekke ut før du kjøper valp.
Valg av oppdretter
Velger du en oppdretter som har en genuin interesse for rasen er det stor sjanse for at du vil få hjelp også etter at du har hentet valpen din. Det gjelder pelsstell, oppdragelse, trening, utstilling, prøver mm. Dersom oppdretter selv har liten kunnskap om og liten interesse for stell og trening av hund, vil du trolig få lite hjelp fra oppdretter. Det er bedre å reise et stykke EN gang for å få en lovende valp og god oppfølging, enn å kjøpe valp fra en mindre seriøs oppdretter. Dersom du velger en av de mer sjeldne spanielrasene må du belage deg på å vente og kanskje reise langt for å få tak i valp av akkurat denne rasen. Klubben har en oppdretterliste der man må ha en viss erfaring for å kunne stå på listen og der man bl.a. forplikter seg til å følge klubbens avlsretningslinjer. Kull fra disse oppdretterne og kull fra “ferske” oppdrettere som følger klubbens avlsretningslinjer finner du på klubbens valpeformidling.
Husk å ALLTID få med underskrevet kjøpekontrakt fra NKK og fersk veterinærattest før du kjøper valp!
Valg av valp
Om du bør velge hannhund eller tispe har mer med deg selv å gjøre, din livssituasjon og din interesse for å trene hund enn bare kjønn. En veldressert hannhund er ofte en utrolig stabil og stødig hund, mens en tispe har mer svingninger i hormoner, men er lettere å “hanke inn igjen” dersom dressuren har vært litt slapp i starten. Valg av valp er alltid et sjansespill. Ingen kan garantere at valpen blir frisk og velfungerende, ingen kan forutsi hvem som blir den beste familiehunden, den beste i utstillingsringen eller den beste på prøver. Men sjansen for suksess øker betraktelig dersom foreldredyrene har de egenskapene du ønsker at DIN hund skal ha. Husk også at du som eiere har også utrolig mye å si for sluttresultatet.