Sussex Spaniel
Opprinnelse:
Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Det var på slutten av 1800-tallet at de ulike landspaniels begynte å deles opp i separate raser. Sussex er nær beslektet med clumber spaniel. Som navnet antyder, har den trolig sin opprinnelse fra grevskapet Sussex.
Historie i Norge:
Sussex spaniel ble for første gang vist på utstilling i Norge i 1971, men dette var en svensk hund. Den første hunden vi kjenner til som var norskeid, ble importert fra Sverige på slutten av 80-tallet. Utover 90-tallet kom noen flere eksemplarer, stort sett alle importert fra Sverige, mens enkelte kom fra England. På 90-tallet ble det også født noen få kull. Det har aldri vært drevet oppdrettet regelmessig eller av noen størrelse i Norge, og rasen har bare unntaksvis vært å se på utstillinger. Et par individer har vært premiert på viltspor og jaktanleggsprøve.
Utbredelse:
Dette er en meget sjelden rase over hele verden, og selv i sitt hjemland regnes den som utrydningstruet. I Norge finnes det trolig ikke mer enn ca. 15-20 eksemplarer, de fleste importer. I Sverige finnes et par aktive oppdrettere. I Storbritannia jobbes det med å bevare rasen, men dens fremtid er usikker. I USA finnes en del eksemplarer som blant annet har gjort seg sterkt bemerket på utstilling. Skal du ha en Sussex spaniel, må du være forberedt på å lete en stund og gjerne stå på venteliste. Du må regne med å bevege deg utenfor Norges grenser.
Rasetrekk:
Sussex spaniel er en kraftig, noe lavstillet spaniel med et meget karakteristisk utseende og gange. Den skal være velbygget, men fremstår som ganske kompakt og kraftfull. Den har en typisk rullende gange under bevegelse, men skal være effektiv med god fremdrift. Fargen skal alltid være gyllen leverfarget, et spesielt rasetrekk. Henget er moderat og hunden trimmes svært lite og skal fremstå ganske naturlig. Som eneste spaniel er det ønskelig at den bjeffer (loser) under søk.
Temperament:
Rasetypisk: Vennlig, stødig, verdig, ganske rolig, noe mer reservert enn de fleste andre spaniels, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere, sterk egenvilje, kan oppleves som sta. Det er en sosial hund som liker selskap og aktivitet. Stort sett sosial med andre hunder.
Svakhet:
Rasen har hatt en del temperamentsproblemer. Overdreven reserverthet, skyhet og aggresjon er kjent.
Sunnhet:
HD (hofteleddsdysplasi) er mye utbredt på rasen. Det kan påvirke hundens livskvalitet i ulik grad. Hudproblemer er også forekommende. Rasen er kjent for å ha ganske dårlig fertilitet, noe som ikke er uvanlig i raser med små populasjoner, og dette skaper problemer for oppdretterne.
Hvem passer rasen for:
Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et hyggelig familiemedlem. Du må være innstilt på å bruke mye tid på sosialisering av unghunden, og like en hund som er noe spesielt. Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet, og har vist seg som en stødig jakt- og sporhund. Enkelte individer har startet på jaktanleggsprøve og sporprøver eller har vært i bruk i praktisk jakt. Den krever moderat med pelsstell, men bør gås igjennom ukentlig.