Nyheter
Nytt fra ASU

Viktig lesestoff fra klubbens Avls- og sunnhetsutvalg.
Illustrasjonsfoto: Hilde Nielsen
Om ASU
Avls – og sunnhetsutvalget (ASU) i Norsk Spaniel Klubb (NSK) består av leder, nestleder og de fem lederne for raserådene. Medlemmer oppnevnes av hovedstyret. I raserådene sitter personer med spesielt god kompetanse på sin(e) raser.
ASU er et faglig organ som jobber mot et godt og fremtidsrettet avlsarbeid for klubbens raser. Arbeidet er forankret i NSK sine avlsanbefalinger for spanielrasene. Utvalget behandler på vegne av hovedstyret relevante saker oversendt fra NKK, NSK sine avdelinger, andre raseklubber, oppdrettere og medlemmer.
ASU skal holde seg oppdatert på NKK sine retningslinjer for avl, FCI sine rasestandarder på spanielrasene og Mattilsynets forskrift om hundeavl. Den nye forskriften om hundeavl vil kreve arbeid fremover da alle hunderaser skal tilpasse sine avlsanbefalinger til den nye forskriften.
Raserådene behandler saker for de enkelte rasene; blant annet oppdatering av oppdretterlistene. Alle medlemmer kan sende inn saker til sine raseråd.
ASU har i Våre Spaniels nr. 1-2025 bidratt med artikkel om avl og genetikk, forfattet av Kim Bellamy, veterinær i NKK. Artikkelen tar for seg genetikk generelt samt ulike aspekter og utfordringer vi har i norsk hundeavl i dag. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hundesport i 2017, men vi mener den er så viktig at at den med fordel kan leses av alle spanieleiere, medlem eller ikke.
Avl i mange år med lukkede stambøker for spanielrasene (og de fleste andre raser) har ført til liten genetisk variasjon med den risiko det representerer. Kunnskap om forekomst av arvelige sykdommer på linjene til et individ er viktig for å unngå å krysse med et individ med de samme sykdommene på sine linjer. Kryssing av nært beslektede individer innebærer en risiko for å doble på recessive gener.
I den nye hundeforskriften er det forslag om at alle individer som skal brukes i avl gjennomgår en klinisk undersøkelse hos veterinær. Det burde være en selvfølge at kun klinisk friske og velfungerende individer skal videreføres i avl.
Ved en klinisk undersøkelse (f.eks. i forbindelse ved årlig revaksinering) vil veterinæren inspisere øyne, ører, hud og pels, munnhule med tenner og slimhinner. Lymfeknuter blir palpert (undersøkt for eventuell forstørrelse). Hjerte og lunger blir lyttet på med et stetoskop. Hundeeier vil få spørsmål om matlyst og avføring er normal.
På spanielrasene har vi klare anbefalinger for hvilke krav vi stiller til avlsdyr; undersøkelse for arvelige øyesykdommer og HD-status. Kun klinisk friske individer med godt temperament skal benyttes i avl. Hunder som er avhengige av spesialfôr eller medisiner for å fungere skal ikke brukes.
En utfordring ved avl er kunnskap om forekomst av sykdom hos avlsdyrenes slektninger. Åpenhet blant oppdrettere er viktig for at vi skal unngå å doble på sykdommer som har en arvelig komponent. Kliniske diagnoser (f.eks. epilepsi, glaukom, allergi, hormonelle lidelser m.m.) kan registreres i Dogweb under rubrikken «Klinisk diagnose». Dette gjøres i samarbeid med veterinær som har stilt diagnosen.
Anne Ramstad, nestleder ASU
Siste nytt
- Dommerpresentasjon NM i jakt 2024
19 Sep, 2024
- Frist for innmelding av prøver 2025
16 Sep, 2024
- Årets Navn i jaktmiljøet 2023
10 Jul, 2024