Field Spaniel

Opprinnelse:

Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rundt slutten av 1800-tallen og i begynnelsen av 1900-tallet var rasen regnet som den samme som cocker spaniels. Hundene ble veid, de minste ble registrert som cocker spaniels, de største som field spaniels. Det kan tidvis være vanskelig å spore rasen tilbake til tidlige tider, da de ulike rasenavn ble brukt om hverandre.

Historie i Norge:

Den første kjente field spanielen kom til Norge fra Sverige i 1979. På 80-tallet kom ytterlige 7 importer fra henholdsvis Sverige og England. Det første valpekullet ble født i 1992, etterfulgt av et kull i 1994 og et i 1996. Det gikk så 12 år før neste kull ble født i 2008.

Fielden har vist seg frem på flere arenaer. Vi har fielder som er premiert i hundesporter som for eksempel lydighet og rallylydighet. Fielden har også deltatt på NM i blodspor og flere har bestått jaktanlegg- og apport prøver. I tillegg har vi flere fielder som har oppnådd flotte resultater i utstillingssammenheng både i inn- og utland.

Utbredelse:

Det finnes i dag rundt 90 field spaniels i Norge (2022). Det er få oppdrettere og det blir født få kull. I Sverige er rasen tallmessig større og herfra kommer også mesteparten av importene. Ellers har vi importer fra både England, Danmark, Finland og Frankrike. I rasen hjemland England regnes rasen også som sjelden og står på The Kennel Club sin liste over Vulnerable native breeds. Det er en økende interesse for rasen, og ønsker man en field spaniel, må man være forberedt på å måtte stå en god stund på valpelistene.

Rasetrekk:

Field spaniel er en høyreist og edel spaniel, størrelsesmessig midt i mellom cocker spaniel og engelsk springer spaniel. Mankehøyde er ca. 46 cm og vekten mellom 18-25 kg. Den har et meget edelt hode, med et klart kjønnspreg og med et tenksomt og litt sørgmodig uttrykk. Den skal ha god benstamme, velutviklet kropp, være stram og velmusklet og ha sunne, frie bevegelser. Pelsen er silkeglatt på kroppen og den skal ha moderat beheng på ører, bein og buk. Fargen er enten ensfarget sort eller leverbrun, eller roan, eller hvilken som helst av disse variantene med rødbrune tan-tegninger. Rene sort/hvite eller brun/hvite tegninger er ikke ønsket.

Temperament:

Rasetypisk: Vennlig, stødig, verdig, ganske rolig, noe mer reservert enn de fleste andre spaniels, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere. Samarbeidsvillig og dresserbar. Det er en sosial hund som liker selskap og aktivitet. Stort sett sosial med andre hunder.

Svakhet: Enkelte individer kan være sky og veike i temperamentet, og vegrer å ta kontakt med fremmede. Dette er noe oppdrettere har fokus på og det blir stadig færre individ som viser seg slik. Lydømfintlighet og skuddredsel er kjent, spesielt for fyrverkeri, men er ikke særlig utbredt. Aggresjon er ytterst sjelden.

Sunnhet:

Individer som brukes i avl, øyelyses og blir rutinemessig undersøkt for hofteledds dysplasi (HD). HD er lite utbredt på rasen. Det er ikke uvanlig at valper og unge field spaniels har myke mellomhender, slik at valpen/unghunden nesten ”går på håndleddene”. Dette er et problem som oftest retter seg av seg selv, og ser ikke ut til å gi hunden nedsatt livskvalitet.

Hvem passer rasen for:

Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et sosialt familiemedlem, og som er innstilt på å bruke mye tid på sosialisering av unghunden.  Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet, og har vist seg som en god jakt- og sporhund. Enkelte individer har startet på jaktanleggsprøve eller har vært i bruk i praktisk jakt. I likhet med andre spaniels krever den ukentlig pelsstell, men har normalt ganske begrenset beheng. Den skal trimmes jevnlig.