Cocker Spaniel
Opprinnelse:
Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rasen ble offisielt anerkjent i 1905 og fikk sin første standard i den engelske kennelklubben. Den er den mest kjente av alle spanielvariantene, og har fått stor utbredelse over hele verden. Den er i mindre grad i bruk som jakthund, og er først og fremst en populær familiehund. Rasen har likevel er såkalt ”working” variant hvor man kun har avlet på jaktegenskaper og har beveget seg nokså langt bort fra rasestandarden utseendemessig. Dette er en variant som først og fremst eies av de som har spesiell interesse for jakt og jaktprøver, samt av politi og tollvesen som bruker dem som narkotika- og bombehunder.
Historie i Norge:
Cocker spaniel var den første spanielrasen som etablerte seg i Norge, de første eksemplarer ble vist på utstilling her meget tidlig på 1900-tallet. Det var også cocker spaniel-eiere som stiftet Norsk Spaniel Klub i 1935. Rasen har hatt til dels meget stor utbredelse, på sitt mest populære var den blant Norges ti største raser. Registreringstallene på valper har ligget mellom 400 og 600 eksemplarer i året. Rasen har alltid vært, og er fortsatt, den største rasen innen Norsk Spaniel Klub.
Utbredelse:
Cocker spaniel er en uhyre populær rase verden over. Tilbudet av valper er stort, både i Norge og i våre naboland. Sverige har en meget stor valpeproduksjon. Beveger man seg til rasens hjemland, Storbritannia, er cocker også der en av de aller mest populære rasene, med mange tusen registreringer årlig. Det er derfor ikke vanskelig å få tak i en valp av denne rasen. Ønsker man et working valp, finner det større avl av denne varianten i Sverige og meget stor i Storbritannia. Bakdelen med den store populariteten er at kvaliteten på valpene vil variere sterkt, og at stor popularitet alltid gir grobunn for useriøs avl.
Rasetrekk:
Cocker spaniel er en liten til mellomstor hund, gjennomsnittlig 38-42 cm høy, og veier gjerne 10-14 kg. Den er substansfull og kompakt for sin størrelse. Den har velutviklet kropp og kraftfull beinstamme. Det skal være en moderat og sunt bygget hund, stram og muskelsatt og uten overdrivelser. Den skal ha værbestandig og silkeaktig pels med noe beheng på ører, bein og under buken. De siste tiår har pelsmengden vært økende, noe som kan gjøre den krevende å holde. Rasen finnes i rekke fargevarianter, enten ensfarget (sort, rød, sjokoladebrun med eller uten rødbrune tan-tegninger) eller flerfarget, enten rentegnet eller melert (roan). De vanligste fargene er rød, sort, blåskimlet (blue roan) eller rødskimlet (orange roan). Ingen farge skal foretrekkes foran andre, men om en ensfarget hund f. eks. har et enkelt hvitt bliss, regnes det som fargefeil og hunden vil ikke oppnå høy premiering på utstilling.
Temperament:
Rasetypisk: Vennlig, åpen, glad, aktiv, viljesterk og livlig. Det står spesifisert i standarden at den skal ha livlige halebevegelser når den går. Har ikke spesielt høyt mot og er ikke en hund for den som trenger en vakthund, men den har lett for å bjeffe om den ser noen nærme seg. Det er en meget sosial hund som liker å være familiens midtpunkt, og som ikke egner seg til å være mye alene. Stort sett meget sosial med andre hunder. Dens sterke vilje gjør den til en flott brukshund med mye motor om man får den til å spille på lag.
Svakhet: En del individer har lett for å begynne å ”vokte”, og passe på sin familie eller egne leker eller mat. Aggressivitet i varierende grad er kjent i rasen, og har i perioder vært et problem. Enkelte veike og redde individer har også forekommet.
Sunnhet:
Individer som brukes i avl, blir rutinemessig undersøkt for hofteleddsdysplasi (HD) og blir øyenlyst. HD har liten utbredelse. Ulike øyensykdommer som glaukom, katarakt og PRA er alle diagnostisert i Norge. Katarakt og PRA har liten utbredelse, glaukom svært liten. Cockerens lange hengeører disponerer den for øreproblemer, men om hunden stelles riktig, er problemet lite utbredt. De overnevnte temperamentsproblemene er noe oppdretterne er bedt om å ta særlig hensyn til i sin avl.
Hvem passer rasen for:
Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et sosialt familiemedlem, og som samtidig liker å stelle pels. Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet. Dens aktive natur og sterke egenvilje gjør at eieren må være forberedt på å bruke tid på å trene hunden og å aktivisere den – sitt vakre utseende til tross, er dette på ingen måte en sofahund! Den krever en god del pelsstell. Rasen har blitt mer pelsrik de siste tiårene, og eieren må regne med å stelle hundens pels ukentlig. Den skal også trimmes regelmessig, minst 4-6 ganger i året, mer om man vil holde den jevnt pen eller har planer om å delta på utstilling. Pelsstellet vil kreve investering i egnet utstyr.
Link til NKK's informasjonsside om cocker spaniel med rasestandard og RAS-kompendie.