Irsk Vannspaniel

Opprinnelse:

Denne rasen har, i motsetning til de fleste andre spanielraser, ikke sin opprinnelse i Storbritannia, men i Irland. Den har flere fellestrekk utseendemessig og bruksmessig med de kontinentale vannhundene (spansk og portugisisk vannhund, barbet, puddel), og det tradisjonelle bruksområdet har vært like mye som retriever (som henter skutt vilt) som spaniel. Det er en meget gammel ketisk rase med et spesielt utseende.

Historie i Norge:

De første irske vannspaniels kom til Norge tidlig på 70-tallet, og ble vist på utstilling her med en viss suksess. Det har vært født noen ganske få kull, en enkelt kennel drev et lite oppdrett på 80-tallet, men siden den tid har rasen bare vært sporadisk å se.

Utbredelse:

Dette er en sjelden rase over hele verden, men det har vært en del høyt profilerte utstillingshunder, spesielt i England, som gjør at rasen likevel er kjent for mange. I Norge finnes det trolig ikke mer enn ca. 15-20 eksemplarer, de fleste importer. I Sverige og Finland finnes et par aktive oppdrettere. I hjemlandet Irland og i Storbritannia er rasen noe mer utbredt, men den er i faresonen når det gjelder størrelsen på populasjonen. Skal du ha en Irsk vannspaniel, må du være forberedt på å lete en stund og gjerne stå på venteliste. Du må regne med å bevege deg utenfor Norges 

Rasetrekk:

Utseendemessig skiller irsk vannspaniel seg kraftig fra de øvrige spaniels. Dette er en vannspaniel (de andre betegnes som landspaniels), og slektskapet med de kontinentale vannhundene er synlig, ikke minst gjennom den krøllete pelsen. Det er en forholdsvis stor hund, 51-59 cm, og en vekt på ca. 30-33 kg. Kroppen skal være tønneformet og gangen karakteristisk rullende. Hodet har en ”parykk” av krøllete pels. Halen har aldri vært kupert, og den trimmes karakteristisk med lite pels ytterst. Fargen er alltid rikt levebrun, hvit brystflekk kan forekomme, men er ikke ønskelig.

Temperament:

Rasetypisk: Vennlig, munter, reservert overfor fremmede, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere, sterk egenvilje, kan oppleves som sta. Sies å ha humor! Det er en sosial hund som liker selskap og aktivitet. Stort sett sosial med andre hunder.

Svakhet:

Rasen har hatt en del temperamentsproblemer. Overdreven reserverthet, skyhet og aggresjon er kjent.

Sunnhet:

HD (hofteleddsdysplasi) er middels utbredt på rasen. Det kan påvirke hundens livskvalitet i ulik grad. Hudproblemer og allergier er også forekommende. Se avlsanbefalninger for rasen.

Hvem passer rasen for:

Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et hyggelig familiemedlem. Du må være innstilt på å bruke mye tid på sosialisering av unghunden, og like en hund som er noe spesiell. Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet, og har vist seg som en stødig brukshund med allsidige evner. Den krever noe pelsstell, og i motsetning til de øvrige spanielrasene, klippes pelsen også på kropp og bein.