Clumber Spaniel

Opprinnelse:

Man er usikker på rasens tidlige opphav og vet ikke sikkert om den har utviklet seg kun i England, eller om det er blandet inn hunder av spanieltype fra Frankrike. Rasen har fått sitt navn etter The Duke of Newcastles gods, Clumber Park. På malerier fra andre halvdelen av 1700-tallet man kan tydelig se rasens karakteristiske utseende. Rasen ble offisielt anerkjent rundt 1900 og fikk da sin første standard i den engelske kennelklubben. 

Rasen var i flere århundrer den engelske adelens fremste jakthund, og ble oppdrettet og brukt ved de større godsene i Storbritannia. Man trengte en hund som kunne ta seg frem i tett og vanskelig terreng, og fikk nytte av en sterk, litt tyngre og viljesterk hund med tykk, beskyttende hud og pels. Dette har gitt oss vår tyngste og mest selvstendige spanielrase.

Foto: Vibeke Brath

Historie i Norge:

De første bekreftede Clumber spaniels ankom Norge på 70-tallet. I første rekke var det retrivereoppdrettere som fattet interesse for denne ganske sjeldne spanielrasen, og de første kullene ble født på slutten av 70-tallet. Siden den tid har flere ulike oppdrettere vært innom rasen, men den har aldri fått noen stor utbredelse i Norge. Den har dog gjort seg bemerket som utstillingshund, og enkeltindivider har plassert seg helt i toppen i gruppe- og BIS-finaler.

Utbredelse:

I Norge finnes det forholdsvis få eksemplarer av rasen. Det er slett ikke hvert år at det fødes valpekull, og antall registreringer pr. år har ligget mellom 0-16 de siste 25 år. I Sverige og Danmark er rasen noe større, men også der sjelden. I hjemlandet England regnes den også som forholdsvis sjelden og på listen over sårbare raser, «The Kennel Clubs Vulnerable native breeds». I Sverige ble det etter årstusenskiftet gjennomført et krysningsprosjekt ved å parre inn cocker spaniel av working type med clumber for å forsøke å øke den genetiske variasjonen. Ønsker man en clumber spaniel, må man være forberedt på å lete en del og vente for å finne en valp.

Rasetrekk:

Clumber spaniel er en meget kraftig og nokså massiv mellomstor hund, med størrelse ca. 42-46 cm, og en vekt på mellom 25 og 34 kg. Den skal ha kraftig hode, nokså tung beinstamme, og være noe lang og lavstilt. Den har en kraftfull, rullende gange, noe som er et av rasetrekkene. Pelsen er fin og silkeaktig, med moderat heng. Ørene trimmes tradisjonelt ganske kort. De er mindre enn hos mange andre spaniels. Fargen er overveiende hvit med røde eller gule tegninger, i hovedsak på hodet og rundt ørene. Link til hele rasestandarden finner du nederst på denne siden.

Foto: Vibeke Brath

Temperament:

Rasetypisk: Vennlig, stødig, verdig, noe mer reservert enn de fleste andre spaniels, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere. Sterk vilje, kan oppleves som sta. Det er en meget sosial hund som liker å være familiens midtpunkt, og som ikke egner seg til å være mye alene. Stort sett sosial med andre hunder.

Svakhet: Sterk egenvilje som kan oppleves som stahet. Aggresjon mot mennesker og andre hunder regnes som lite utbredt. Krever en konsekvent oppdragelse. Den responderer som regel godt på positiv forsterkning som treningsmetode.

Sunnhet:

Individer som brukes i avl, blir rutinemessig undersøkt for hofteleddsdysplasi (HD). HD har meget stor utbredelse, da dette er en meget tung hund for sin størrelse, noe som disponerer for utvikling av HD. Vi har sett nedgang i grove grader i Norge de siste 10 år. Mye hud på hodet disponerer for øyenlidelser som ektropion og entropion, dvs. inn- eller utoverrullede øyenlokk, en tilstand som ofte må korrigeres kirurgisk. Rasen har noe kort levetid sammenliknet med andre spaniels. Se avlsanbefalninger for rasen her.

Hvem passer rasen for:

Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et sosialt familiemedlem. Det er en hund av en viss størrelse og styrke, og krever en eier som har tid. Clumber spaniels liker å bli brukt og å bruke hodet. Den er en god jakt- og sporhund, og kan brukes til alt de andre spanielrasene brukes til. Clumberne som bor i Norge i dag brukes til jakt, spor og nesearbeid, lydighet og som terapihunder.

I likhet med andre spaniels krever den ukentlig pelsstell, men blir ikke trimmet så omfattende som andre spaniels.