Field Spaniel

Opprinnelse:

Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rundt slutten av 1800-tallen og i begynnelsen av 1900-tallet var rasen regnet som den samme som cocker spaniels. Hundene ble veid, de minste ble registrert som cocker spaniels, de største som field spaniels. Det kan tidvis være vanskelig å spore rasen tilbake til tidlige tider, da de ulike rasenavn ble brukt om hverandre.

Historie i Norge:

Field spaniel ankom Norge på 70-tallet. Det var bare enkelte individer, og noen av dem ble vist på utstilling med en viss suksess. Det første valpekullet ble født på 80-tallet. Det har aldri vært drevet oppdrett regelmessig eller av noen størrelse i Norge, og rasen har bare unntaksvis vært å se på utstillinger. De siste årene har noen flere eksemplarer vært synlige, og vi har field spaniels i Norge som er premiert i lydighet, på jaktanleggsprøve og på viltspor.

Utbredelse:DSC_8128-red-0112AA

I Norge finnes det forholdsvis få eksemplarer av rasen, trolig under 50. Det er slett ikke hvert år at det fødes valpekull, og antall registreringer pr. år har ligget fra 0-10 de siste 25 år. I Sverige er rasen noe større, men også der sjelden. Det avholdes imidlertid en årlig rasespesial som kan samle 50+ hunder. I hjemlandet England regnes den også som forholdsvis sjelden, men med en tilstrekkelig stor avlsbase. Ønsker man en field spaniel, må man være forberedt på å lete en del og vente for å finne en valp. Sjansen er stor for at man må til utlandet for å finne en.

Rasetrekk:

Field spaniel er en høyreist og edel spaniel, størrelsesmessig midt i mellom cocker spaniel og engelsk springer spaniel. Høyden er 43-48 cm og vekten ca. 18-24 kg. Den har et meget edelt hode med et tenksomt og litt sørgmodig uttrykk. Den skal ha god beinstamme, velutviklet kropp, være stram og velmusklet og ha sunne, frie bevegelser. Pelsen er silkeglatt på kroppen og den skal ha moderat beheng på ører, bein og buk. Fargen er enten ensfarget sort eller leverbrun, eller skimlete (roan), eller hvilken som helst av disse variantene med rødbrune tan-tegninger. Rene sort/hvite eller brun/hvite tegninger er ikke ønsket. Se hele rasestandarden her.

Temperament:

Rasetypisk: Vennlig, stødig, verdig, ganske rolig, noe mer reservert enn de fleste andre spaniels, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere. Samarbeidsvillig og dresserbar. Det er en sosial hund som liker selskap og aktivitet. Stort sett sosial med andre hunder.

Svakhet: En del individer kan være sky og veike i temperamentet, og vegrer å ta kontakt med fremmede. Lydømfindtlighet og skuddredsel er kjent, men ikke særlig utbredt. Aggresjon er ytterst sjelden.

Sunnhet:

Individer som brukes i avl, blir rutinemessig undersøkt for hofteleddsdysplasi (HD). HD er lite utbredt på rasen. Det er ikke uvanlig at unge field spaniels har problemer med beinstillingen til frambeina ved meget myke mellomhender, slik at valpen/unghunden nesten ”går på håndleddene”. Dette er et problem som oftest retter seg av seg selv, og ser ikke ut til å gi hunden nedsatt livskvalitet. Se avlsanbefalninger for rasen her.

Hvem passer rasen for:

Deg som liker å være ute i skog og mark og som vil ha en god turkamerat og et sosialt familiemedlem, og som er innstilt på å bruke mye tid på sosialisering av unghunden.  Hunden liker å bli brukt og å bruke hodet, og har vist seg som en god jakt- og sporhund. Enkelte individer har startet på jaktanleggsprøve eller har vært i bruk i praktisk jakt. I likhet med andre spaniels krever den ukentlig pelsstell, men har normalt ganske begrenset beheng. Den skal trimmes jevnlig.

Link til rasestandard for Field Spaniel