Jakt
Mange av dagens spaniels brukes først og fremst som familiehunder, men det er viktig å ikke glemme at alle spanielrasene er støtende jakthunder med gamle aner. Det er spanielens typiske jaktegenskaper - det at de kombinerer stor jaktlyst med å være lettdresserte og meget avhengige av sin fører, som har gjort rasene så populære til andre formål enn bare jakt.
En støtende fuglehund skal finne viltet innefor skuddhold og hurtig skremme det på vingene eller slik at det løper ut av skjul og kan skytes av jegeren. Hunden tar ikke stand når den lukter viltet - men skal gå hardt på og presse det ut fra skjulestedet. I det viltet støkkes skal en veltrent spaniel sette seg eller i alle fall stoppe. Her er kravet det samme som for stående fuglehunder. Respekt for viltet er en forutsetning for å få gode skuddsjanser uten risiko for å skyte hunden. Tidlig på høsten er dessuten fuglekullene fortsatt samlet. En lydig hund gir dermed flere skuddsjanser på samme kull, mens en ulydig hund raskt støkker hele kullet.
Går hunden for stort og blir for selvstendig, skremmes viltet utenfor skuddhold og hunden gjør større skade enn nytte. Går hunden for sakte og for kort vil den enten ikke finne viltet eller viltet får sjansen til å rømme unna usett av både jeger og hund.
Springer spaniel har fått sitt navn fra at den "springer" (springing) viltet opp - i motsetning til setteren som tar stand (setting) og pointeren som peker (to point). Cockeren har fått sitt navn fra fuglen rugde som på engelsk heter woodcock - med andre ord en hund for rugdejakt.
En veldressert spaniel kan brukes på alle typer av småvilt - fra hare til rype, fra and til skogsfugl. I tillegg brukes mange spaniels som ettersøkshunder under jakt på hjortevilt. Dersom du ønsker å lese mer om dette - se siden som omhandler Spor. Enkelte spaniels brukes også som kortdrivende under jakt på rådyr og hjort.
I tillegg til å støte skal en spaniel kunne finne igjen og apportere (bære) viltet til sin fører - uansett om viltet faller på land eller i vann.
Jakt med støtende fuglehund
Siden en spaniel ikke tar stand, men støter eller skremmer opp det viltet den finner, må ikke søket være videre enn at viltet støtes innenfor haglehold. I praksis betyr dette at søker ikke må være videre enn 25 meter til hver side, og helst ikke mer enn 10 meter foran føreren. En spaniel skal ha et typisk krysssøk som sikrer at alt terreng blir gjennomsøkt. På denne måten får man søkt gjennom et ca 50 meter bredt belte. Dersom du som jeger kjenner terrenget og har en veldressert hund, kan jakt med støtende fuglehund være like effektivt som jakt med stående hunderaser. I tillegg har du hunden hele
tiden innenfor synsvidde og kontroll og du har alltid en apportør tilgjengelig dersom du trenger det.
Kort sagt så er spanielens rasetypiske jaktegenskaper en kombinasjon av stor søkslyst, stor samarbeidsvilje og stor dresserbarhet. De samme egenskapene gjør spanielene godt egnet som familiehunder og til andre former for brukskonkurranser. En veldressert og glad spaniel er alltid en glede - uansett om det er på jakt eller i hverdagen!
For å se om hundene har de rasetypiske jaktegenskapene arrangerer Norsk Spaniel Klub både jaktanleggsprøver og jaktprøver. 
Jaktanleggsprøve
Dette er en enkel prøve der man prøver å måle hundens medfødte jaktanlegg. Det stilles ikke krav til ferdig dresserte hunder og jakterfaring verken hos hund eller fører. Men det er en stor fordel at hunden - før den kommer på prøve - har god kontakt med sin fører, at den lar seg kalle inn, at den er vant til å søke i skogen, at den har lært seg å svømme og at den har hørt skudd og erfart at dette ikke er farlig. Men det finnes også mange eksempler på at helt vanlige familiehunder som har startet på jaktanleggsprøve har bestått med glans.
Prøven er oppdelt i tre øvelser og i tillegg vurderes generell oppførsel før og mellom øvelsene. Det ønskelige er at en spaniel ikke viser aggressivitet eller skyhet og den forholder seg rolig og stille når den venter.
De tre øvelsene er:
1: Søk: Hunden slippes løs i skogen og skal gjennomsøke terrenget i bra fart og typisk krysssøk i 10-15 minutter. Størstedelen av søket må være innenfor skuddhold og hunden må la seg kalle inn.
2: Spor: Vanligvis slepes en død kanin ca. 100 m og hunden skal i line følge sporet og finne kaninen. Det stilles ikke krav til apportering, men hunden må finne og ikke skade kaninen.
3: Vann: Det skytes et skudd ca. 15 meter fra hund og fører som står ved vannkanten. En måke kastes umiddelbart etter skuddet ut på dypt vann og hunden skal svømme ut til denne og ta den med seg inn til stranden. Det er ikke krav til avlevering, men hunden må ikke skade fuglen og den må la seg kalle inn.
Jaktanleggsprøven bedømmes med bestått eller ikke bestått. For å bestå må alle øvelsene bestås på en og samme prøve.
Regelverk for jaktanleggsprøver for spaniels (ligger på NKK sine sider)
Jaktprøve
En jaktprøve skal i størst mulig grad legges opp som praktisk jakt. På noen prøver blir det felt vilt, på andre prøver brukes det startpistol. Det brukes levende, utsatt eller naturlig vilt. I Norge arrangeres det jaktprøve for spaniel både på fasan og skogsfugl.
Jaktprøven er delt inn i fire klasser; unghund og nybegynner, åpen klasse og eliteklasse. Unghundklasse og begynnerklasse er bort i mot identiske - men hundene deles etter alder. En unghund er mellom 9 og 24 mndr. En begynnerklassehund er over 24. mndr. Fører som debuterer på jaktprøve anbefales å starte i unghund- eller begynnerklasse. Både begynnerklasse og åpen klasse er åpen for alle som tidligere ikke har oppnådd 1. premie i klassen. Dersom en prøve går over to dager er det mulig, dersom det er plass, å ha en start i hver klasse hver dag med en og samme hund.
En fullprøve er en prøve både med feltarbeid (søk) og spor/vann (apport). På delte prøver deles disse i to - del I som er vann/spor og del II som er feltarbeid. For å kunne starte på del II må hunden ha bestått del I senest året før del II prøven arrangeres. Den som ønsker å starte på delt jaktprøve i Sverige kan bruke sin norske del I godkjenning. Det stilles ikke krav om ny godkjenning i del I hvert år.
De ulike momentene i en jaktprøve er nesten lik dem på jaktanleggsprøven. men kravet til lydighet, ro i oppflukt, effektivitet, erfaring samt avlevering ved  apportering er strengere. I unghundklasse og begynnerklasse er det ikke slepespor - kun søk og et vannarbeid som ligner på jaktanleggsprøven. I åpen klasse og eliteklasse er det et vanskeligere vannarbeid der fuglen kastes ca. 40 meter fra fører og slik at den faller ute av syne for hunden. I tillegg er det et 200 meter langt slepespor der hunden alene må følge sporet, finne kaninen og bære den tilbake til sin ventende fører.
I alle klasser er det krav om at hunden på feltarbeidet (søket) må finne og støte vilt innenfor skuddhold. I tillegg må den apportere vilt på land. Hundens arbeid kvalitetsvurderes og premieres fra 0 premie, 3. premie, 2. premie, 1. premie og 1. premie med hederspremie (HP). Finner ikke hunden fugl får den 0 premie - selv om den forøvrig har gjort et utmerket arbeide. Det er derfor ikke uvanlig at hunder går til 0 på jaktprøver - spesielt ikke der prøvene går på naturlig vilt.
Regelverk for jaktprøver for spaniels (ligger på NKK sine sider)
Jaktchampionat - NJCH:
Hunden må oppnå 3 x 1. pr. i eliteklasse på jaktprøve i Norge for to forskjellige dommere samt to
ganger minst 2. pr. på utstilling etter fylte 24 mnd. under to forskjellige dommere.
Kun et fåtall norske spaniels har oppnådd tittelen NJCH.
Årets jaktspaniel:
Fra og med 1997 har Norsk Spaniel Klub kåret årets beste spaniel på jaktprøver. Siden det årlig kun arrangeres 2-3 jaktprøver for spaniels har også svenske prøver fått være med å telle. Det er få norske hunder som starter og går til premiering på jaktprøver - men interessen virker til å være økende og kvaliteten på de beste hundene er meget god.
Oversikt over de tre mestvinnende jakthundene i NSK hvert år.
Statutter for årets jakthund.
Terminliste for alle typer jaktprøver arrangert av Norsk Spaniel Klub:
Oppdatert terminliste for alle prøvetyper finner du på kennelklubbens hjemmeside www.nkk.no
Vanligvis legges årets terminliste ut rett over nyttår.
|
